På jakt med hadzabeer (bushmenn)

Jakt med pil og bue i utkanten av Ngorogoro; Lake Eyasi

01.05.2009 - 03.05.2009 26 °C

Fredag ettermiddag dro Serge, Vegard, Karen, Alby og jeg avgårde til Hadzabee-land i utkanten av nasjonalparkenNgorogoro for å jakte med en gruppe hadzabee karer. Hadzabee er av de mest primitive satmmene som fortastt lever sitt tradisjonelle liv. De er jaktmenn, og driver ikke med jordbruk eller husdyr. De spiser alt de kan komme over av ville dyr, fra mus og ekkorn til giraffer og elefanter. Hadzabee stammen snakker et av verdens eldste språk, som har like mye klikke og smatte lyder som ord. De er prøvd tvangsflyttet og det har vært en rekke kampanjer fra staten for å få barna på skolen ol , men uten særlig hell. De forteller stolt hvordan de klarer å rømme og gjemme seg i skogen hver gang det kommer en delegasjon fra staten eller misjonen.

Vi kjørte 3 timer ut i bushen, nordvest over fra Haydom og lagde leir i bunnen av en stor stein på lanten av Rift Valley med utsikt over Lake Eyasi. Fredag kveld lagde vi bål og grillet kjøtt, og hadzabee gutta lagde ugali (maisgrøt). Ved solnedgang gikk vi opp på steinen vi skulle sove på og la oss til på rekke og rad i soveposer... noe nervøs for leoparder, løver og liknende fikk vi en av gutta til å holde vakt. En helt fantastisk stjernehimmel og total stillhet, kun lyder fra skogen under oss og en sval bris.

Neste morgen ved soloppgang våknet vi til en ubeskrivelig utsikt over Rift Valley og endeløse sletter.

Første runde med jakt lørdag morgen splittet vi opp i to grupper, og jeg dro avgårde med Alby og en hadzabee. Vi skjøt og bommet på en impala, noen perlehøns og en hyrax (skogsmarsvin, likner litt på hare). Men fant masse honning og en grotte med hulemalerier fra mange 1000 år tilbake! På vei hjem til campen igjen skjøt vi en "bush baby" - liten sak som likner på en kryssning mellom ape, katt og ekorn... jeg valgte knekkebrød og banan til lunch og lot bushgutta dele fangsten!

Etter å ha hvilt litt i solen gikk vi en liten runde med utkiktspunt og et nytt mislykket forsøk på å skyte impala, men vi så giraff spor på veien!! Til middag var det kommet mange flere fra familien til gutta, blant annet stammelederen. En gammel mann med pærler i håret og dekorert med kjeder og armbånd... vi delte det vi hadde med oss av kjøtt og hørte på hadzabee sang utover kvelden.

Søndag morgen stod vi opp med solen og fikk en tre-fire timers jakt tur, også uten bytte... men vi så mange impalaer... etter turen ble vi invitert hjem til satmmelederen, og tilbydt å smake på impalakjøtt han hadde skutt noen dager i forveien.
Hadzabeer bor i karakteristiske stråhytter, og har meget lite redskaper. De er tradisjonelt sett kun i kledd et lendestykke, men kler seg i dag i vestlige klær ( meget fillet og skittne vel og merke...). Det er streng kjønnsinndelig, der gutta jakter og damene holder styr på hus og barn. Desverre ble det ikke noe smaksprøve på oss, impalakjøttet hadde hengt ute i 3- 4 dager og så ikke appetittelig ut.
Vi måtte takke for inviasjonen, kjøpe noen smykker og dra hjemover tomhendte for jaktbytte men smekk fulle av opplevelser!