Maren opplever Afrika

De første dagene holdt jeg på å fryse ihjel... 10 grader maks temperatur, og skikkelig norskt møkkavær.. Ble advart om vinteren i Cape og at det kunne bli kaldt, men at jeg måtte kjøpe jakke og bukser og genseren for å kunne være ut hadde jeg ikke trodd! Heldigvis lettet tåka på fredag og jeg har fått sett meg rundt i denne fantastiske byen. På lørdag brukte vi dagen i vinorådet vest for byen, og prøvesmalte 24 viner... say no more! Søndag dro vi opp på tabel Mountain med cable car, og i dag har vi vært i Camps bay!

En lang fantastisk reise er avsluttet, og vi er trygt fremme i Cape Town. De siste dagene gjennom Namibia var vi i orkenen og deretter dro vi til Fish River Canyon. Canyonen er verdens nest storste (etter Grand Canyon) - og strekker seg 160 km, med hoyeste fall paa 600 meter.. et massivt fjellandsakp, og vi campet i bunnen- med varme kilder! Paa grensen til Sor Afrika stoppet vi for en dag med avslappning og litt bading i Orange River. Inegn krokodiller i elven, saa vi kunne trygt bade og nyte litt sommertemperatur.. Her i cape Town er det skikkifg dritt vaer! 10 grader og regn strormer..saa jeg har rett og slett ikke noen klaer som er varme nok.. de forste dagene har derfor gatt med til aa kjope jehkke, bukse og sko.. saa naa er jeg klar for 5 uker i Afrikansk vinter! I gaar var vi paa "th efirst heart transpalnt" museum, og laerte alt det er aa vite om Dr. Bernard og hans ferd fior og etter han gjennomforte verdens forste hjertetransplantasjon litt saert kanskje, men ganske saa moro! De neste dagene skal vi se ann litt paa vaeret hva vi gjor, men blir nok base her I cape og dagsturer rundt omkring. Om en uke begynner jeg aa jobbe foer mobile meds og Camilla drar hjemmover...phu!

Vi har vaert 10 dager paa tur med trucken, krysset gjennom Botswana inn til Namibia og er naa paa rundt tur i Namibia. Namibia er et spennede og anderledes afrikansk land. Landet het tidligere Tysk Sydvestafrika, og har vaert kolonisert helt frem til frigjoringen fra Sør-Afrika i 1990. Det er meget god infrastruktur, bredere motorveier enn noe sted i Norge, og byene er neste kunstige i sin renhet og vedlikeholdthet. Vi var en kveld i hovedstanden Windhoek, bodde pa hostel og fikk en etter langtet natt i seng!! Spiste zebra, kudu (antilope), orynx (antilope) og springbook (gazelle) til middag..og det smakte fantastisk! Dagen etter dro vi noordover mot grensen til Angola. Her er Etosha nasjonalpark, som stort sett er saltsjoer og orkenlandsskap - og utrolig mye dyr!! Det mest fantasiske synet var 6 neshorn og syv elefanter ved det samme vannhullet!! Og etterfolgende slasskamper mellom elefanter og neshorn, og de erspektive med hverandre...det handler om aa vaere storst og sterkest Etter Etosha dro vi sorover til et fjellomraadet som heter Spitzkoppe, og hadde en bushcamp med fjellklatring ved bade solnedgang og soloppgang. Vulkanske fjellformasjoner som skiller den toltalt torre orkenen med innlandet som har mer fuktighet og vegetasjon. Ferden videre gikk til atlanterhavskysten og en selkoloni... Seler lukter ufattelig vondt, saa det var ikke noe blivede sted! Vi kjortre derfor videre til Namibias action hovedstad Swakopmund... liten havneby som drives av turister som vil prove ut alt fra fallskjermhopp, firhjulimg kjoring i orkenen og sandboarding (snowboard ned sanddyner)! Vi har brukt dagen i dag paa sandboarding..og det var som aa kjore i treg tung paaske sno... men med god helling ned sanddynene fikk man opp bra fart (maalt til 70kmt) og kunne svinge og hoppe litt! sand over alt, og ganske solbrente er vi naa klare for flere Namibia opplevelser og drar til Namib Naukluft nasjonalpoark for aa klatre opp de storste sanddynene i orkene i morgen!

Tre deilig avslappende dager i Livingstone, med kanopadling paa Zambezi river og sunsetcruise. Den siste dagen for vi dro videre til grensekryssing og inn i Botswana, dro vi til Victoria Falls. Fra den zambiske siden av fossen kan man se de tvers ovenfra, og omraadet er lagte paa kankten av kloften fossen forsvinner ned i. Victoria Falls er verdens storste vannfall/foos, over 100 meter hoyt og 1,7 km bredt! 1 million liter vann forsvinner ned hvert sekund!! fallene utgjor ogsaa endel av grensen mellom Zimbabawe og Zambia, saa elven over fallene er ovre Zambezi og er Zambisk. Elven nedenfor fallene er nedre Zambezi og Zimbabwisk.. Pga uroligheter og enorm inflasjon i Zimbabwe (man kan naa fa 100 trillioner zimbabwe dollar sedler) er den zambiske sidene ,er populaer blant turister. Turen til fallen var en enorm opplevelse, og et sted man absolutt maa se..ikke bare paa bilder..vannmengden som forsvinner kan ikke forestilles! Senere paa dagen krysset vi grensen mellom fire land, Zambia, Zimbabwe, Namibia og Botswana - der Chobe river og Zambezi river motes. Vi dro fra Zambia og til Botswana. Det er ingen bro over elven, kun em menget gammel ferge som kan ta to lastebiler av gangen, og vi matte vente lenge lenge for det var vare tur til aa faa trucken paa! I botswana bodde vi to netter i Chobe nasjonsalpark, og brukte dagene paa land og vann safari... Store horder av elefanter og foldhester!

Vi dro fra Haydom etter lange triste avskjeder paa fredag formiddag. En hompete biltur til Arusha, med 4 jenter i baksetet paa Karen og Vegards bil. I Arusha hadde vi to hyggelige kvelder med god mat, for vi sa farvel til Martine og Emeline, Karen og Vegard... Fredag spiste vi paa Kahans, en gaterestaurant med grill og deilig indisk tilbehor. Lordag var vi paa Stiggers (Thai mat og australsk vertskap), og endte kvelden paa rapkonsert med lokale Arusha helter.. Litt slitne dro vi til Nairobi tidlig sondag morgen, og med mellomlandlig i Johannesburg - etter mye venting paa flyplasser - landet vi til 27 grader og straalende sol i herlige Livingstone, Zambia i dag! Naa bor vi paa campingplassen til logden Zambezi waterfront, nyter svommebasseng og terasse langs elvebredden. I morgen skal vi nyte solen og sjekke ut aktivitetene ved Victoria Falls! Onsdag drar vi med overland trucken mot Botswana, og Chobe national park...

Det er siste innspurt på sykehuset, og dagene går stort sett med til å samle data i prosjektet mitt. Av de 40 pasientene jeg skulle finne og ta prøver av, er det kun 4 jeg ikke har fått tak i. Det er jeg meget fornøyd med, og er nå veldig spent på analyseresultatene og den videre jobbingen med artikkelen. Forrige uke var jeg ute med sjåføren på HIV klinikken og vi besøkte pasienter hjemme. Dette er pasienter som bor langt unna sykehuset og som har ulike grunner til å ikke komme til oppfølging på klinikken. Vi kjørte 1 times tid fra Haydom til et tettsted kalt Dongobesh, derfra plukket vi opp en kjentmann som vet hvor de ulike pasientene bor. Det er jo ikke veier og gatenavn...stort sett bare slettelandskap med en hytte her og en hytte der.. En av de vi besøkte hjemme bodde i en leirhytte 20 minutters kjøring på skogssti utenfor hovedveien. Når vi kom frem ble vi invitert inn, og på jordgulvet i hytta, uten lys eller vann, undersøkte jeg henne og tok prøver av henne. Denne pasienten er en av de aller første pasientene som ble diagnostisert ved HIV klinikken på Haydom, og har vært under behandling siden hun fikk diagnosen i 2003. Hun klarer seg veldig bra i dag, og er alene forsørger for 4 barn som alle er HIV negative. Det er flott å få være med å jobbe med et prosjekt som har fornøyde og friske pasienter, og det er utrolig hvor bra de fleste får det når de kommer igang med behandlig og følger programmet ved klinikken.

Den neste pasienten var en 14 år gammel jente, som har mistet både moren og faren pga AIDS. Hun er selv blitt smittet under fødselen, og har derfor vært på behandling hele livet. Hun bor nå hos onkelen sin, og går på secondary school (tilsvarende norsk ungdomsskole) og klarer seg veldig bra. Onkelen som var hjemme når vi kom, hadde akkurat kommet hjem fra 2 ukers tur til Norge! Og han ble veldig entusiastisk når han fikk en nordmann på besøk. Han hadde vært i Levanger og besøkt venner ved den videregåendeskolen der, og jeg fikk se masse morsomme bilder fra hans første skitur! Skolen i Dongobesh og Levanger videregåendeskole er vennsskapsskoler, og har lagte et bokprosjekt sammen der norske og tanzenianske elever har skrevet dikt og essays om det å være ung. Boken er skrevet på norsk, engelsk og kiswahili og jeg fikk et signert eksemplar med meg. Veldig morsomt! Jenta som jeg egentlig kom for å snakke med var en frisk og tilsynelatende helt normal jente. Hun hadde ingen symptomer, og ville bare snakke med meg om at også hun skulle på Levanger tur til neste år!

På fredag drar Camilla og jeg til Arusha - i første omgang kjører vi med Karen og Vegard, og har to kvelder med de og de nederlanske jentene (Emmeline og Martine) i Arusha. Søndag morgen tar vi buss til Nairobi (ca 6 timer) og flyr derfra til Ivingstone (Zambia) via Johannesburg (Sør Afrika). Onsdag 3 juni starter overlandturen vår gjennom Zambia, Botswana, Namibia og vestkysten av Sør Afrika!!!